Hvordan B2B-programvareselskaper kan bygge en repeterbar salgsmodell som ikke er avhengig av gründeren.
En aktiv vekstinvestor kan hjelpe B2B SaaS-selskaper med å gå fra gründerstyrt salg til en mer skalerbar salgsorganisasjon. Det handler om å styrke den kommersielle strategien, definere riktige målgrupper, forbedre salgsprosessene og bygge en organisasjon som kan levere over tid. I Viking Growth jobber vi tett med ledelsen for å gjøre individuell salgskompetanse om til felles arbeidsmetoder, målbare resultater og en mer forutsigbar salgspipeline.

Mange B2B-programvareselskaper når sine første millioner i årlige gjentakende inntekter (ARR) fordi gründeren eller daglig leder er god til å selge. De kjenner produktet bedre enn noen andre, har nære relasjoner til kundene og vet hvordan de skal tilpasse budskapet for å vinne en avtale.
I oppstartsfasen er dette en styrke. Men etter hvert blir det en begrensning dersom veksten er avhengig av at de samme én eller to personene deltar i alle viktige salgsmøter.
Symptomene er ofte de samme:
Å ansette flere selgere løser sjelden disse utfordringene alene. Uten en tydelig strategi, felles prosesser og en repeterbar måte å vinne kunder på, må nye selgere enten forsøke å kopiere gründeren eller utvikle sin egen tilnærming.
I Viking Growth er skalering av salg et gjennomgående tema i vekststrategiene vi utvikler sammen med portefølje-selskapene våre. Vi kobler kommersiell strategi med praktisk salgs-gjennomføring fra å definere riktige kunder til å bygge prosessene og kompetansen som trengs for å vinne dem.
Et av portefølje-selskapene våre leverer programvare for prosjekt- og ressursstyring til konsulentselskaper og prosjektbaserte virksomheter.
Selskapet hadde et sterkt produkt med mer avansert funksjonalitet enn mange konkurrenter. Kundene var fornøyde med både salgsprosessen og implementeringen. Likevel var det utfordrende å skalere nysalget.
Gjennom kartleggingen identifiserte vi flere utfordringer:
Utfordringen lå ikke nødvendigvis i produktet eller selgernes kompetanse. Selskapet manglet en felles forståelse av hvem de skulle selge til, hvordan kundene tok beslutninger og hvordan verdien av løsningen skulle kommuniseres. Sammen med ledelsen identifiserte vi gapene og utviklet en prioritert plan for å styrke den kommersielle modellen.
Eksempelet illustrerer et viktig prinsipp: Før man skalerer salgsteamet, må man forstå hva som gjør at dagens salg lykkes, og hva som hindrer at suksessen kan gjentas.
Å bygge en skalerbar salgsorganisasjon starter med strategi, ikke med å ansette flere selgere. I strategiarbeidet hjelper vi ledergrupper med å ta noen grunnleggende, sammenhengende valg:
Valget av hvor man skal konkurrere, definerer målmarkedet. Det bygger på markedsutsikter, en tydelig ideell kundeprofil (ICP) og forståelse av hvor selskapets salgsmodell passer best.
Hvordan man skal vinne, handler om hvorfor målgruppen skal velge selskapets løsning fremfor alternativene.
Disse valgene danner grunnlaget for selskapets go-to-market-modell (GTM), som omfatter nysalg, mersalg, prising, produkt og teknologi samt finansiering av videre vekst.
Rekkefølgen er viktig. Hvor man skal konkurrere, forteller salgsteamet hvilke kunder de skal prioritere og hvilke de bør velge bort. Hvordan man skal vinne, definerer hva som skiller selskapet fra konkurrentene, og hvilke argumenter selgerne skal bruke. Uten disse avklaringene blir nye selgere overlatt til å finne ut av ting på egen hånd. Organisasjonen forblir avhengig av gründerens kunnskap og erfaring.
Vi starter ikke med å ansette flere selgere. Vi starter med å kartlegge hvor dagens GTM-modell har svakheter.
Tilnærmingen vår består av fire steg.
Vi vurderer GTM-modellen på fire nivåer:
Vi kombinerer tre perspektiver for å identifisere gapene:
Dette suppleres med vår egen vurdering av selskapets kommersielle modell.
Sammen med ledelsen blir vi enige om hvilke gap som er viktigst å lukke de neste 6–12 månedene, hvilke forbedringer som kan gjennomføres raskt, og om det finnes utfordringer vi har oversett.
For hvert prioritert område definerer vi ønsket fremtidig situasjon og hvilke tiltak som skal til for å komme dit.
De fire nivåene krever ulik oppfølging.
Produktmessige og strategiske utfordringer må løses først. Ingen salgsorganisasjon kan kompensere for et produkt som ikke løser et reelt kundeproblem, eller en posisjonering markedet ikke forstår.
Strukturelle utfordringer krever en tydelig forbedringsplan. Taktiske utfordringer vil alltid finnes og håndteres best gjennom kontinuerlig testing og forbedring.
Poenget er å jobbe ovenfra og ned: Løs de grunnleggende utfordringene før dere optimaliserer den daglige salgsaktiviteten.
Det finnes flere måter å organisere et kommersielt team på. De fleste B2B-programvareselskaper kombinerer ulike modeller avhengig av målgruppe, markeder og salgsprosess.
Mange selskaper kombinerer flere modeller, for eksempel spesialiserte roller innenfor geografiske team, og tilpasser organiseringen etter hvert som de vokser.
Kunstig intelligens påvirker også hvordan kommersielle team kan organiseres. Oppgaver som kundeanalyse, forberedelse av kundekontakt, møtenotater og CRM-oppdateringer kan i økende grad automatiseres. Det kan gi rom for bredere roller og færre overleveringer, eller gjøre at spesialister bruker mer tid sammen med kundene.
AI bør derfor tas med i vurderingen når organisasjonen utformes, fremfor å legges til i etterkant.
En god salgsorganisasjon handler ikke bare om struktur, men også om å ha de riktige menneskene i de riktige rollene.
Hvilken kompetanse selskapet trenger, avhenger av målgruppen, salgsprosessen og hvor i utviklingen selskapet befinner seg. Salg til større virksomheter med lange beslutningsprosesser krever ofte selgere som kan bygge relasjoner og håndtere flere interessenter. Kortere og mer standardiserte salgsprosesser kan egne seg bedre for spesialiserte roller.
Kunstig intelligens påvirker også hvordan kommersielle team kan organiseres. Oppgaver som kundeanalyse, forberedelse av kundekontakt, møtenotater og CRM-oppdateringer kan i økende grad automatiseres. Det kan gi rom for bredere roller og færre overleveringer, eller gjøre at spesialister bruker mer tid sammen med kundene.
Før selskapet rekrutterer, bør ledelsen ha en tydelig forståelse av hvilke oppgaver som skal løses, hvilken kompetanse som kreves, og hvordan suksess skal måles.
Like viktig er det å gi nye medarbeidere gode forutsetninger for å lykkes gjennom strukturert onboarding, tydelige salgsprosesser og kontinuerlig coaching.
Hvordan medarbeiderne belønnes, er også en viktig del av den kommersielle organiseringen.
Insentivmodeller bør følge GTM-strategien, ikke omvendt.
De bør belønne atferden og resultatene selskapet trenger, enten det handler om å vinne nye kunder, utvikle eksisterende kunder eller forbedre kundelojaliteten.
En god insentivmodell bør:
Men kompensasjon alene er ikke nok. Realistiske mål, en sunn pipeline, god ledelse og kontinuerlig coaching er minst like viktig for å skape resultater og beholde dyktige medarbeidere.
Det finnes ingen universell modell for en skalerbar salgsorganisasjon. Den riktige strukturen avhenger av selskapets strategiske valg, kundesegmenter, avtalestørrelser, kompleksitet i kjøpsprosessen og utviklingsfase.
Derfor bruker vi data for å forstå hva som fungerer best: Hvem kjøper? Hvor lang tid tar salget? Hva er avtalene verdt? Hvor vinner og taper selskapet? Og hva koster det å vinne en kunde i hvert segment?
Fordi vi kun investerer i B2B-programvare, bygger vi kontinuerlig erfaring på tvers av porteføljen. Den erfaringen tar vi med oss videre og tilpasser til hvert enkelt selskap.
En dyktig gründer leser ofte en salgssituasjon intuitivt. De merker om kunden er seriøs, hvem som egentlig tar beslutningen, og hva som skal til for å få avtalen i havn.
I en skalerbar salgsorganisasjon må denne kunnskapen gjøres eksplisitt, slik at andre kan lære den og ledere kan følge den opp.
I Viking Growth bruker vi tre verktøy for å gjøre salgsgjennomføringen mer konsistent og repeterbar.
Utgangspunktet for en god salgsmetodikk er å forstå hvordan kunden kom inn i salgsprosessen.
Inbound-leads har allerede startet kjøpsreisen, ofte tidligere enn selgeren tror, og snakker gjerne med flere leverandører. Selgeren må forstå hva kunden etterspør, hvordan de fant selskapet, og hva som utløste interessen akkurat nå.
Outbound-leads trenger en god grunn til å ta en samtale. Selgeren må kunne forklare hvorfor akkurat denne kunden bør være interessert, og hvorfor tidspunktet er riktig.
Deretter vurderer selgeren kundens kjøpssituasjon basert på to spørsmål:
Før det første møtet er dette en hypotese, ikke et faktum. Situasjonen må testes og oppdateres gjennom dialogen med kunden.
Gründere baserer seg ofte på relasjonen til én kontaktperson. Men når salgsprosessene blir mer komplekse, blir det avgjørende å forstå hele beslutningsgruppen.
Ifølge Gartner involverer B2B-kjøpsprosesser typisk mellom fem og 16 personer fra opptil fire ulike funksjoner. Hele 74 % av kjøpsgruppene opplever konflikter som påvirker beslutningsprosessen negativt.
God interessentkartlegging handler om å identifisere:
Vi starter med å kartlegge den typiske beslutningsgruppen for hvert ICP-segment og utvikle verdiforslag som treffer både individuelle behov og felles forretningsmål.
Deretter brukes rammeverket i konkrete salgsmuligheter.
Målet er å involvere viktige beslutningstakere tidlig, fremfor at de kommer inn sent og forsinker eller stopper avtalen.
En gründer mister sjelden oversikten over en viktig avtale. De vet hvem som bestemmer, hva kunden trenger, og hvor prosessen står ofte uten å dokumentere det.
For at andre selgere skal kunne jobbe på samme måte, må denne kunnskapen gjøres til en felles metode.
Vi bruker fem faktorer for å vurdere hvor godt selgeren har kontroll over en salgsmulighet.
De fem faktorene henger sammen.
En sterk intern støttespiller uten tilgang til beslutningstakerne er fortsatt en risiko. Det samme gjelder et bekreftet behov uten en tydelig kjøpsprosess.
Det viktigste prinsippet er at fremdrift først teller når kunden har bekreftet den, helst skriftlig fra en beslutningstaker.
Dette gir selgere og ledere et felles rammeverk for å vurdere salgsmuligheter basert på fakta fremfor magefølelse.
I stedet for å stole på én persons optimisme kan ledelsen identifisere hva som er bekreftet, hva som mangler, og hva som må skje videre.
Resultatet er et bedre grunnlag for salgsprognoser og tydeligere prioriteringer.
Kjøpssituasjonen fra det første steget hjelper også med å avgjøre hvilke faktorer som bør prioriteres.
En kunde som ønsker å bytte leverandør, vil ofte være opptatt av konkurransefortrinn. En kunde som ikke aktivt ser etter en løsning, trenger hjelp til å forstå og kvantifisere behovet.
Førstegangskjøpere kan trenge veiledning gjennom kjøpsprosessen, mens fornøyde kunder bør følges opp frem til situasjonen endrer seg.
Verktøyene skaper først verdi når de blir en naturlig del av hvordan teamet jobber.
Det krever noen faste rutiner:
Målet er ikke at alle skal selge likt, men å etablere et felles rammeverk som gjør salgsresultatene enklere å måle, sammenligne og forbedre. Dette blir særlig viktig når selskapet går inn i nye markeder eller utvider salgsteamet.
Selskaper investerer i salgskapasitet før inntektene kommer. Lukkede avtaler blir derfor en indikator som først viser resultatet i etterkant. Ved å følge utviklingen i de fem kontrollfaktorene får ledelsen tidligere indikasjoner på om salgsmulighetene faktisk beveger seg mot en beslutning, fremfor bare å måle aktivitet som antall møter.
AI kan gjøre dette arbeidet mer effektivt.Møtenotater kan automatisk oppdatere CRM, salgsbriefinger og interessentkart kan forberedes på forhånd, og manglende beslutningstakere eller ubekreftede behov kan identifiseres på tvers av pipelinen.
Vurderingene gjøres fortsatt av selgeren og lederen, men mindre tid går til administrasjon og mer til kundene.
Tidligere beskrev vi hvordan kartleggingen av et porteføljeselskap avdekket svakheter i ICP, posisjonering, salgsprosesser og teamstruktur. Neste steg var å gjøre funnene om til en konkret forbedringsplan. Sammen med ledelsen prioriterte vi de viktigste gapene og definerte hva som måtte endres for å bygge en mer skalerbar salgsorganisasjon.
Neste utfordring var å gjøre prioriteringene om til en arbeidsmetode selgerne kunne bruke i konkrete avtaler. Interessentkartleggingen bidro til å identifisere hvilke beslutningstakere som måtte involveres, og hva som var viktig for hver enkelt.
Segmentspesifikke verdiforslag ga et felles utgangspunkt for salgssamtalene.
En strukturert salgsprosess, støttet av de fem kontrollfaktorene, etablerte en felles metode for å vurdere salgsmuligheter og identifisere neste steg. Målet var å gjøre salgskunnskap og prosesser overførbare, slik at nye selgere kunne bygge videre på en etablert tilnærming fremfor å starte fra bunnen av.
Metodikken må samtidig tilpasses hvert enkelt selskap og dets kunder. I et annet porteføljeselskap oversatte teamet kontrollfaktorene til konkrete handlinger:
Dette viser hvordan et felles rammeverk kan bli en del av det daglige salgsarbeidet, samtidig som teamene tilpasser metodikken til sine kunder og markeder.
Å skalere salg krever mer enn å ansette flere selgere. Uten en tydelig ICP risikerer teamet å bruke tid på feil kunder. Uten en felles metodikk forblir organisasjonen avhengig av gründeren. Og uten god coaching, tydelige prosesser og riktige insentiver vil selv en godt utformet salgsmodell ha utfordringer med å levere resultater. Derfor kobler vi strategi og gjennomføring.
Valgene om hvor selskapet skal konkurrere og hvordan det skal vinne, definerer den kommersielle retningen. GTM-analysen identifiserer hva som må forbedres. Interessentkartlegging, verdiforslag og kontroll over salgsprosessen gjør strategien om til praktisk salgsarbeid. Regelmessige gjennomganger av salgsmuligheter og innsikt fra vunne og tapte avtaler brukes deretter til å forbedre strategien. Slik skapes en kontinuerlig forbedringsprosess.
Det finnes ingen løsning som passer alle. Den riktige salgsorganisasjonen avhenger av selskapets kunder, markeder og utviklingsfase.
Det viktigste er å bruke data og kundeinnsikt til å bygge en modell som kan skaleres.
Gründeren forsvinner ikke fra denne prosessen. Erfaringen deres blir grunnlaget for en felles salgsmetodikk, samtidig som rollen gradvis endres fra å lukke alle viktige avtaler til å utvikle menneskene som skal gjøre det.
AI bør derfor tas med i vurderingen når organisasjonen utformes, fremfor å legges til i etterkant.
En god salgsorganisasjon handler ikke bare om struktur, men også om å ha de riktige menneskene i de riktige rollene.
Hvilken kompetanse selskapet trenger, avhenger av målgruppen, salgsprosessen og hvor i utviklingen selskapet befinner seg.
Salg til større virksomheter med lange beslutningsprosesser krever ofte selgere som kan bygge relasjoner og håndtere flere interessenter. Kortere og mer standardiserte salgsprosesser kan egne seg bedre for spesialiserte roller.
Før selskapet rekrutterer, bør ledelsen ha en tydelig forståelse av hvilke oppgaver som skal løses, hvilken kompetanse som kreves, og hvordan suksess skal måles.
Like viktig er det å gi nye medarbeidere gode forutsetninger for å lykkes gjennom strukturert onboarding, tydelige salgsprosesser og kontinuerlig coaching.
Hvordan medarbeiderne belønnes, er også en viktig del av den kommersielle organiseringen.
Insentivmodeller bør følge GTM-strategien, ikke omvendt.
De bør belønne atferden og resultatene selskapet trenger, enten det handler om å vinne nye kunder, utvikle eksisterende kunder eller forbedre kundelojaliteten.
En god insentivmodell bør:
Men kompensasjon alene er ikke nok. Realistiske mål, en sunn pipeline, god ledelse og kontinuerlig coaching er minst like viktig for å skape resultater og beholde dyktige medarbeidere.
Det finnes ingen universell modell for en skalerbar salgsorganisasjon. Den riktige strukturen avhenger av selskapets strategiske valg, kundesegmenter, avtalestørrelser, kompleksitet i kjøpsprosessen og utviklingsfase.
Derfor bruker vi data for å forstå hva som fungerer best: Hvem kjøper? Hvor lang tid tar salget? Hva er avtalene verdt? Hvor vinner og taper selskapet? Og hva koster det å vinne en kunde i hvert segment?
Fordi vi kun investerer i B2B-programvare, bygger vi kontinuerlig erfaring på tvers av porteføljen. Den erfaringen tar vi med oss videre og tilpasser til hvert enkelt selskap.
En dyktig gründer leser ofte en salgssituasjon intuitivt. De merker om kunden er seriøs, hvem som egentlig tar beslutningen, og hva som skal til for å få avtalen i havn.
I en skalerbar salgsorganisasjon må denne kunnskapen gjøres eksplisitt, slik at andre kan lære den og ledere kan følge den opp.
I Viking Growth bruker vi tre verktøy for å gjøre salgsgjennomføringen mer konsistent og repeterbar.
Utgangspunktet for en god salgsmetodikk er å forstå hvordan kunden kom inn i salgsprosessen.
Inbound-leads har allerede startet kjøpsreisen, ofte tidligere enn selgeren tror, og snakker gjerne med flere leverandører. Selgeren må forstå hva kunden etterspør, hvordan de fant selskapet, og hva som utløste interessen akkurat nå.
Outbound-leads trenger en god grunn til å ta en samtale. Selgeren må kunne forklare hvorfor akkurat denne kunden bør være interessert, og hvorfor tidspunktet er riktig.
Deretter vurderer selgeren kundens kjøpssituasjon basert på to spørsmål:
Før det første møtet er dette en hypotese, ikke et faktum. Situasjonen må testes og oppdateres gjennom dialogen med kunden.
Gründere baserer seg ofte på relasjonen til én kontaktperson. Men når salgsprosessene blir mer komplekse, blir det avgjørende å forstå hele beslutningsgruppen.
Ifølge Gartner involverer B2B-kjøpsprosesser typisk mellom fem og 16 personer fra opptil fire ulike funksjoner. Hele 74 % av kjøpsgruppene opplever konflikter som påvirker beslutningsprosessen negativt.
God interessentkartlegging handler om å identifisere:
Vi starter med å kartlegge den typiske beslutningsgruppen for hvert ICP-segment og utvikle verdiforslag som treffer både individuelle behov og felles forretningsmål.
Deretter brukes rammeverket i konkrete salgsmuligheter.
Målet er å involvere viktige beslutningstakere tidlig, fremfor at de kommer inn sent og forsinker eller stopper avtalen.
En gründer mister sjelden oversikten over en viktig avtale. De vet hvem som bestemmer, hva kunden trenger, og hvor prosessen står ofte uten å dokumentere det.
For at andre selgere skal kunne jobbe på samme måte, må denne kunnskapen gjøres til en felles metode.
Vi bruker fem faktorer for å vurdere hvor godt selgeren har kontroll over en salgsmulighet.
De fem faktorene henger sammen.
En sterk intern støttespiller uten tilgang til beslutningstakerne er fortsatt en risiko. Det samme gjelder et bekreftet behov uten en tydelig kjøpsprosess.
Det viktigste prinsippet er at fremdrift først teller når kunden har bekreftet den, helst skriftlig fra en beslutningstaker.
Dette gir selgere og ledere et felles rammeverk for å vurdere salgsmuligheter basert på fakta fremfor magefølelse.
I stedet for å stole på én persons optimisme kan ledelsen identifisere hva som er bekreftet, hva som mangler, og hva som må skje videre.
Resultatet er et bedre grunnlag for salgsprognoser og tydeligere prioriteringer.
Kjøpssituasjonen fra det første steget hjelper også med å avgjøre hvilke faktorer som bør prioriteres.
En kunde som ønsker å bytte leverandør, vil ofte være opptatt av konkurransefortrinn. En kunde som ikke aktivt ser etter en løsning, trenger hjelp til å forstå og kvantifisere behovet.
Førstegangskjøpere kan trenge veiledning gjennom kjøpsprosessen, mens fornøyde kunder bør følges opp frem til situasjonen endrer seg.
Verktøyene skaper først verdi når de blir en naturlig del av hvordan teamet jobber.
Det krever noen faste rutiner:
Målet er ikke at alle skal selge likt, men å etablere et felles rammeverk som gjør salgsresultatene enklere å måle, sammenligne og forbedre. Dette blir særlig viktig når selskapet går inn i nye markeder eller utvider salgsteamet.
Selskaper investerer i salgskapasitet før inntektene kommer. Lukkede avtaler blir derfor en indikator som først viser resultatet i etterkant. Ved å følge utviklingen i de fem kontrollfaktorene får ledelsen tidligere indikasjoner på om salgsmulighetene faktisk beveger seg mot en beslutning, fremfor bare å måle aktivitet som antall møter.
AI kan gjøre dette arbeidet mer effektivt.Møtenotater kan automatisk oppdatere CRM, salgsbriefinger og interessentkart kan forberedes på forhånd, og manglende beslutningstakere eller ubekreftede behov kan identifiseres på tvers av pipelinen.
Vurderingene gjøres fortsatt av selgeren og lederen, men mindre tid går til administrasjon og mer til kundene.
Tidligere beskrev vi hvordan kartleggingen av et porteføljeselskap avdekket svakheter i ICP, posisjonering, salgsprosesser og teamstruktur. Neste steg var å gjøre funnene om til en konkret forbedringsplan. Sammen med ledelsen prioriterte vi de viktigste gapene og definerte hva som måtte endres for å bygge en mer skalerbar salgsorganisasjon.
Neste utfordring var å gjøre prioriteringene om til en arbeidsmetode selgerne kunne bruke i konkrete avtaler. Interessentkartleggingen bidro til å identifisere hvilke beslutningstakere som måtte involveres, og hva som var viktig for hver enkelt.
Segmentspesifikke verdiforslag ga et felles utgangspunkt for salgssamtalene.
En strukturert salgsprosess, støttet av de fem kontrollfaktorene, etablerte en felles metode for å vurdere salgsmuligheter og identifisere neste steg. Målet var å gjøre salgskunnskap og prosesser overførbare, slik at nye selgere kunne bygge videre på en etablert tilnærming fremfor å starte fra bunnen av.
Metodikken må samtidig tilpasses hvert enkelt selskap og dets kunder. I et annet porteføljeselskap oversatte teamet kontrollfaktorene til konkrete handlinger:
Dette viser hvordan et felles rammeverk kan bli en del av det daglige salgsarbeidet, samtidig som teamene tilpasser metodikken til sine kunder og markeder.
Å skalere salg krever mer enn å ansette flere selgere. Uten en tydelig ICP risikerer teamet å bruke tid på feil kunder. Uten en felles metodikk forblir organisasjonen avhengig av gründeren. Og uten god coaching, tydelige prosesser og riktige insentiver vil selv en godt utformet salgsmodell ha utfordringer med å levere resultater. Derfor kobler vi strategi og gjennomføring.
Valgene om hvor selskapet skal konkurrere og hvordan det skal vinne, definerer den kommersielle retningen. GTM-analysen identifiserer hva som må forbedres. Interessentkartlegging, verdiforslag og kontroll over salgsprosessen gjør strategien om til praktisk salgsarbeid. Regelmessige gjennomganger av salgsmuligheter og innsikt fra vunne og tapte avtaler brukes deretter til å forbedre strategien. Slik skapes en kontinuerlig forbedringsprosess.
Det finnes ingen løsning som passer alle. Den riktige salgsorganisasjonen avhenger av selskapets kunder, markeder og utviklingsfase.
Det viktigste er å bruke data og kundeinnsikt til å bygge en modell som kan skaleres.
Gründeren forsvinner ikke fra denne prosessen. Erfaringen deres blir grunnlaget for en felles salgsmetodikk, samtidig som rollen gradvis endres fra å lukke alle viktige avtaler til å utvikle menneskene som skal gjøre det.